Kræsj!

Dag tre i ferien vår. Vi ankom Oscarsborg. Jeg har hørt mye om Drøbaksundet. Tidevann, strømmer, vind… På seilkurset fortalte instruktøren om en familie i seilbåt, som så seg nødt til å ringe Redningsselskapet når de skulle passere gjennom Drøbaksundet. Vind og strøm var rett og slett for mye. Man kan trygt si at jeg gruet meg litt til å legge inn i gjestehavna på Oscarsborg.

Ingen dårlig utsikt
Ingen dårlig utsikt

Delfini har, som mange andre båter, en favorittside når hun bakker. Det går kun styrbord. Jeg kommer sikkert til å få teken på det, etterhvert. Men i sommer har jeg nesten hylt av glede, hver gang det har vært plass til oss ytterst i en Gjestehavn. Da vi kom til Oscarsborg var det plass helt ytterst på gjestebrygga! Jeg sukket lettet og tenke at dette ville gå som en lek! Vind og tidevann kan vi takle, bare vi slipper å surre mellom trange båser.

Rudi hadde klargjort alt av fendere og tau. Vi seg langsomt mot brygga. Det var to snille skjeler som sto på kaia, klare til å ta imot tauene. Elsker når det skjer!!! Med en meter igjen til brygga merker jeg at Delfini trenger litt gass fremover, for å komme seg helt inn. Jeg presser gass-hendelen ned. Å hva skjer….Delfini fyker full fart akterover! Og siden denne damen foretrekker styrbord, spinner vi rundt, som en karusell. Vi er midt inne i gjestehavna. På alle sider av oss ligger det millionyachter $$$. Jeg roper til de på land at de skal være klare til å ta imot tau, hvis vi klarer å komme oss nærme brygga. Jeg prøver å bakke, kjøre fremover, sette i fri, og jo mer jeg prøver, jo fortere går det. Det eneste som ikke slo meg var å skru av motoren…som selvfølgelig er det jeg skulle ha gjort! 

Det føltes litt som dette :P

Det føltes litt som dette 😛

Oppi alt kaoset prøver jeg å se meg rundt etter noe vi kan dulte borti, for å stoppe oss. Troy satt ved siden av meg og Rudi sto på fordekket. Rudi og jeg kikket rådvilt på hverandre. Blant alle de dyre båtene lå det en som bare så “middels dyr” ut. Mannen som sto på dekket til den “middels dyre” båten, så ut som en rolig figur og båten lå sånn til at vi kunne klare å komme oss inntil den. Jeg tok sikte og håpet jeg ville klare å treffe med siden, og ikke med badeplattformen og vindroret. Det håpet svant fort…Så løfter mannen på den ”middels dyre” båten frem en kulefender, som han med stor ro klarer å få mellom skroget sitt og den 9 tonn tunge Delfini, som kom i god fart, med badeplattformen først. Sett motoren i fri, du bakker fortsatt! Roper mannen, etter vi har klemt kulefenderen flat.. Jeg har prøvd det…mange ganger… Så slår det meg. Skru av motoren, ditt fehode!!!!

Vi ble halt trygt i land. Den middels dyre båten var like hel og det var Delfini også. Våre egoer var litt såret, for det hadde vært sirkus på brygga når vi spant rundt og rundt mellom båtene. Men når vi kom i land fikk vi ros og klapp på skulderen. Alle var nok lettet for at det ikke var deres båt vi hadde brukt som brems.

Kveldsbad foran en trygt fortøyd Delfini.

Kveldsbad foran en trygt fortøyd Delfini.

Advertisements

3 thoughts on “Kræsj!

  1. Har vært inne og lest begge oppdateringene så langt og tror det skal bli gøy og følge dere fremover . Morsomt skrevet – slik at man føler man er en del av det. Lykke til og gleder meg allerede til neste blogg

    Like

  2. Ah så spændende du skriver.du har talentet akkurat som mama din! Jeg vil nyde at følge jeres rejse øvningstid. Og ønske jer tillykke med beslutning om at udleve jeres drøm! Sikke en gave og et spændende slid!!!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s