SKREKK OG GRU!!!

Nå har jeg fått skjelven! Mens jeg laget reiseruta, for å legge den ut på bloggen, kjente jeg at for hver havkryssing eller usikre område jeg tegnet opp, steg pulsen! 

Når jeg gikk å la meg, løp det ulike, skremmende scenarioer gjennom hodet mitt. Hva hvis Troy faller uti, uten vest. Vil jeg klare å redde han? Hva hvis Rudi faller uti og besvimer. Vil jeg klare å takle båten i høy sjø, samtidig som jeg skal passe på Troy. 

Hvor vanskelig er det å holde øye på en person, som har falt overbord i høy sjø, samtidig som jeg skal snu båten og passe på at Troy er trygg? Vanskelig! Kanskje for vanskelig? Og hvordan skal jeg få han ombord igjen?? 

Alt dette og mye mer skremmer meg voldsomt! Vi er overlatt til oss selv. Vi har bare hverandre.

Troy har ikke valgt dette selv. Vi har valgt det for han! Når man har med noe så dyrebart som barnet ditt, står sikkerheten høyt i prioritet! Men uansett hvor mye man fokuserer på sikkerhet, vil det alltid være elementer utenfor vår kontroll, i spill. 

Dette er store kontraster til det trygge og gode nettverket og livet, vi har her hjemme! 

Men ut skal vi!!! Det er det som skremmer meg. 

Advertisements

One thought on “SKREKK OG GRU!!!

  1. Jeg kjenner igjen tankene dine , jeg har vært igjennom presis det samme i ca 2 år før vi tok fortøyningene. Det jeg kan si, er at lite ble slik jeg tenkte, heldigvis! Jeg hadde ingen liten gutt å passe på, noe som gjør det lettere selvsagt. Men å falle overbord er ikke noe du skal bruke tid på å være redd for. Lenk dere fast om sjøen er høy. Husk at Delfini er tryggheten selv! Den takler havet utmerket. Verden ombord blir en vane, slik som å kjøre bil og bo i hus. Det blir deres hjem, bare det at det står ikke rolig…….Vindene er stort sett stabile, og innen dere er på havet, kan dere alt om seiling og seilsetting. Ha med et ekstra mannskap med seilerfaring over åpent hav, det letter oppgaven betraktelig. Dette kan vi snakke mye om! En kan bli skremt og føle maktesløshet i enkelte situasjoner, men det går over. Utfordringer gjør at når man kommer til en ny havn, har man alltid en god grunn for å feire at man overlevde nok en bragd. Denne bloggen får meg til å vurdere om jeg skulle skrive en bok til jenter om “jenteting” ved en langturseilas. Mannfolk ser ikke, og opplever ikke de samme tingene som oss. Oppløst og vedtatt.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s